Forfatterarkiv: admin

ID-merking av hund og katt

Det er viktig å ID-merke hunden eller katten, slik at man lettere kan finne frem til eier ved bortkomne eller skadete dyr. Man hører stadig om solskinnshistorier der særlig katter har vært borte over en lengre periode, for deretter å bli gjenforent med eierne sine. Det er også et krav om ID-merkingmed microchip dersom du ønsker å ta med kjæledyret ditt til utlandet, og det er påkrevd ved for eksempel HD-røntgen av hund for å bevise hundens identitet.

Tidligere ble dyr ID-merket med en tatovering på innsiden av øret, som besto av tall og bokstaver. Fordelen med tatovering er at den er synlig for det blotte øyet, men den har en tendens til å falme med årene og kan bli svært vanskelig å tyde. En annen ulempe er at dyret må i narkose da det er smertefullt å bli tatovert på innsiden av øreflippen. Derfor har man stort sett gått over til å merke dyrene med microchip. Chippen er på størrelse med et lite riskorn, og settes inn under nakkeskinnet mellom skulderbladene eller i nakken. Hos katt gjøres ofte dette i forbindelse med kastering og narkose, og dyret får da også en liten tatovering på innsiden av øret hvor det står “ID” for å indikere at katten er chippet. Microchippen har en strekkode som består av et 15-sifret nummer, og dette nummeret er unikt for ditt kjæledyr.

ID-nummeret registres i en sentral database, Dyreidentitet, sammen med dyrets navn, eier, adresse og kontaktdetaljer.

Husk å kontakte Dyreidentitet dersom du flytter eller får nytt telefonnummer! Har du kjøpt eller overtatt et kjæledyr som står registrert på en annen eier, eller som har blitt registrert i utlandet får du hjelp til omregistrering hos din veterinær.

Vaksinering av katt

Vaksinering er en billig og effektiv måte å beskytte katten mot sykdommer på. I dag vaksinerer vi rutinemessig mot kattepest og katteinfluensa. Disse sykdommene er forårsaket av virus og det finnes per dags dato ingen effektiv behandling mot disse. En vaksine inneholder viruskomponenter som har blitt ufarliggjort og vil derfor ikke føre til sykdom. Kroppen oppdager viruset og tror den har blitt smittet, deretter setter immunforsvaret i gang med produksjon av antistoffer mot vaksinen. Antistoffer er kroppens forsvar mot smittsomme sykdommer. Hvis kroppen senere blir utsatt for viruset, vil immunforsvaret kjenne igjen inntrengeren og disse antistoffene går til angrep og dreper viruset.

Kattepest kan være dødelig for kattunger og katter med nedsatt immunforsvar, som gamle og kronisk syke. De vanligste symptomene er nedsatt almenntilstand, redusert appetitt, oppkast og diaré.

Katteinfluensa er en øvre luftveisinfeksjon, og smitter lett der det oppholder seg mange katter på samme sted (kattepensjonater og utstillinger). Rennende øyne, nese, og hoste er vanlige tegn på sykdommen, man kan også se sår i munnhulen som gjør at katten sikler eller ikke vil spise. Selv om viruset hovedsakelig angriper de øvre luftveiene, kan infeksjonen spre seg til lungene og føre til en lungebetennelse.

Grunnvaksinering av kattunger gjøres fra 8-9 ukers alder, så får de en ny vaksine 3-4 uker senere, og ved 15 måneders alder. Katten vil da være beskyttet mot kattepest og katteinfluensa. For å vedlikeholde beskyttelsen mot katteinfluensa må katten vaksineres årlig, mens mot kattepest vaksinerer man annethvert år. Dersom katten er voksen og ikke har vært vaksinert tidligere, anbefaler vi 2 vaksinasjoner med 3-4 ukers mellomrom, etterfulgt av årlige vaksinasjoner for å bibeholde beskyttelsen.

Vanlige bivirkninger er en liten, øm hevelse på stikkstedet som forsvinner av seg selv i løpet av 1-2 dager. Man kan også se forbigående feber, nysing, hosting, rennende nese, slapphet og nedsatt matlyst i et par dager etter vaksinasjonen.

Kun friske dyr skal vaksineres!

Ring oss i dag for å bestille time til vaksinering!
Dersom du skal ta med deg katten din til utlandet, er det regler for import man må forholde seg til. Les mer om dette på Reise til utlandet.

Kastrering og sterilisering av katt

Har du fått deg en nydelig liten kattunge og lurer på om du skal sterilisere eller kastrere den? Tidligere (og til dels fremdeles) ble det kalt sterilisering på hunnkatt og kastrering på hannkatt, men i prinsippet gjennomgår de begge en kastrering.

Dersom katten ikke er avlskatt, anbefaler både vi og myndighetene at du kastrerer katten din. Aller viktigst er det å huske på ansvaret man tar på seg når man velger å anskaffe seg et dyr, og særlig når det gjelder katter er det et velkjent problem med eierløse dyr. Disse kattene utgjør et velferdsproblem, både for seg selv og miljøet rundt. En hunnkatt og en hannkatt blir fort til mange katter, og snart har det utviklet seg en liten bestand med eierløse katter. Disse kattene er vanligvis svært sky og vanskelig å få tak i. Ofte er de syke og sprer sykdom, da ikke bare til andre villkatter, men også din utekatt kan bli smittet.

Kastrer katten din, så viser du at du tar ansvar overfor miljøet og dyret ditt, og du slipper eventuelle fremtidige eierløse kattunger!

Dersom du ikke ønsker å kastrere hunnkatten din, bør du gi henne p-piller. Dette er ikke helt risikofritt, da p-piller inneholder hormoner som har vist seg å øke risikoen for jursvulster. Hos katt ser man at rundt 80 % av disse svulstene er ondartede. Dessuten må p-pillen gis en gang i uken, på samme ukedag, og dersom katten er på vift og ikke kommer hjem til “avtalt” tid, så er ikke lenger beskyttelsen optimal. Får katten p-piller under en drektighet, ser man ofte misdannelser på kattungene.

Vi anbefaler å kastrere hunnkatten fremdfor å behandle med p-piller, så sant man ikke planlegger et kull på et senere tidspunkt.

Fordeler ved kastrering er at man slipper å gi hunnkatten p-piller og man unngår de helsefarene det utgjør. Hun vil heller ikke komme i løpetid, noe som kan være svært stressende for både katt og eier. Hos hannkattene forsvinner den spesielle markeringslukten, samt at utferdstrangen og territorial adferd vil minskes hos både hunn- og hannkattene. Dette betyr at de vil streife mindre, og vil heller ikke havne i slåsskamp så ofte. Mindre slossing betyr ikke bare færre skader, men også mindre sykdom fordi enn del alvorlige virussykdommer smitter via spytt og blod. Man ser også at kattene blir mer harmoniske, mer kjælne, og de får et lengre liv.

Ulempen ved kastrering er at stoffskiftet blir lavere, og kattene får en tendens til å legge på seg. En overvektig katt har igjen større risiko for å utvikle sukkersyke, urinveisinfeksjoner og urinkrystaller, samt andre sykdommer forbundet med overvekt. Derfor er det viktig å begynne å fôre katten med et fôr spesielt til kastrerte katter etter inngrepet, som blant annet har lavere kaloriinnhold enn vanlig vedlikeholdsfôr og som ivaretar urinveiene. Det finnes flere forskjellige kvalitetsfôr av denne typen på markedet. Det er også viktig å aktivere katten daglig dersom den er bedagelig av seg.

Kastrering er et kirurgisk inngrep, som gjøres i full narkose. Vi anbefaler å gjøre inngrepet fra 5-6 måneders alder. Hunnkatten blir kjønnsmoden i denne alderen (eller når hun har nådd en kroppsvekt på ca 2,5 kg), mens hannkatten modnes noe senere, rundt 8 måneder (eller når han har nådd en kroppsvekt på ca 3 kg). Hos hunnkatten går vi inn i bukhulen og fjerner eggstokker og livmor, og hun får et lite sår som sys igjen på magen. Hannkattene får fjernet testiklene via et snitt i pungen, som får gro av seg selv.
Hos oss får pasientene smertelindring i forkant av operasjonen, og de ligger til overvåkning mens de våkner opp etter narkosen. Du får med deg smertestillende å gi hjemme slik at katten din ikke har smerter i etterkant av operasjonen. Dette sikrer også god sårheling. Hunnkatter får på seg en body, for å beskytte operasjonssåret.

Ta kontakt med oss for timebestilling!

Vaksinering hund

Vaksinering er en rimelig og effektiv måte å beskytte kjæledyret mot sykdommer på. I dag vaksineres det rutinemessig mot parvovirus, valpesyke, smittsom leverbetennelse og kennelhoste. Disse sykdommene er forårsaket av virus og det finnes per dags dato ingen effektiv behandling mot disse. En vaksine inneholder viruskomponenter som har blitt ufarliggjort og vil derfor ikke føre til sykdom. Kroppen oppdager viruset og tror den har blitt smittet, deretter setter immunforsvaret i gang med produksjon av antistoffer mot vaksinen. Antistoffer er kroppens forsvar mot smittsomme sykdommer. Hvis kroppen senere blir utsatt for viruset, vil immunforsvaret kjenne igjen inntrengeren og disse antistoffene går til angrep og dreper viruset.

Særlig unge valper er mottagelige for parvovirus. Vanlige symptomer er oppkast og sprutende, noen ganger blodig diaré, med påfølgende uttørking. Dette er en alvorlig tilstand som kan være fatal.

Valper under 6 måneder er mest utsatt for valpesyke, men alle hunder i alle aldre er mottagelige. Hunden får som regel forbigående høy feber uten andre symptomer. Etter 1-2 uker får den på ny feber, samt rennende øyne og nese, hoste, oppkast og diaré. Hunden kan også få nevrologiske senskader, og disse hundene må ofte avlives.

Smittsom leverbetennelse er også en alvorlig og svært smittsom sykdom. Sykdomsforløpet kan være mildt eller kraftig, vanlige symptomer er oppkast, diaré, forstørret lever og bukomfang, og gulsott (gulaktig hud, slimhinner og sclera).

Fordi disse tre virusene er innlemmet i et rutinemessig vaksinasjonsprogram her i Norge, er det svært sjelden at vi ser disse sykdommene. Og det skal vi være glad for!

Når det gjelder kennelhoste er tilstanden litt annerledes. Selv om det vaksineres rutinemessig mot kennelhoste, ser vi denne meget smittsomme sykdommen stadig vekk. Det er allikevel viktig å vaksinere, da de som er beskyttet får et mildere sykdomsforløp enn uvaksinerte individer. Der det er mange hunder samlet, som på en kennel eller en stor hundeutstilling er smittepresset spesielt høyt. Kennelhoste er i utgangspunktet en øvre luftveisinfeksjon, som gir en typisk hard, tørr hoste med påfølgende brekning, og noen ganger oppkast. Denne hosten er slitsom for både hund og eier, og det kan være nødvendig med behandling. Noen ganger kan kennelhosten utvikle seg til en alvorlig lungebetennelse.
For ytterligere informasjon om kennelhoste, se: ww.kennelhoste.com

Avlstisper vaksineres med en 4-komponentsvaksine mot de fire nevnte sykdommene ved parring eller i begynnelsen av drektigheten, på denne måten får valpene antistoffer gjennom morsmelken slik at de har et forsvar de første ukene. Valpens eget immunforsvar er ikke modent nok til å utvikle egne antistoffer før de er 12 uker, så det har liten effekt å vaksinere noe tidligere. Likevel anbefaler vi å vaksinere valpen ved 8 ukers alder mot parvovirus for ekstra beskyttelse, og så får den 4-komponentsvaksinen ved 12 uker og ved 15 måneders alder. For å bibeholde beskyttelsen mot parvovirus, valpesyke og smittsom leverbetennelse må hunden vaksineres hvert 3. år, mens for optimal beskyttelse mot kennelhoste trengs årlig vaksinasjon.

Vanlige bivirkninger er en forbigående, øm hevelse på stikkstedet, hevelse i ansiktet, feber, slapphet og nedsatt matlyst.

Kun friske dyr skal vaksineres!

Ring oss for å sette opp en time til vaksinasjon!

Se også Reise til utlandet med dyr for mer informasjon angående vaksiner.

Tannbehandling av hund og katt

Munnhelse hos hund og katt har lenge vært neglisjert, men heldigvis har det fått økende oppmerksomhet de siste årene. Det er faktisk ikke før de siste tiårene at munnhygiene har blitt tatt på alvor hos oss mennesker, med det resultat at vår foreldregenerasjon er den første som beholder så å si alle de permanente tennene livet ut. Er ikke det litt rart å tenke på?

Tannstein er et hardt, mineralisert belegg som legger seg utenpå tennene, og gir et godt feste for bakterier som siden kan invadere tannkjøtt og spre seg videre innover langs roten. Dette fører til dårlig ånde, betent tannkjøtt, tannverk og mobile tenner som etter hvert faller ut. Dessverre er det mange hunder og katter som ikke klarer å vise at de har smerter i munnen, men svært observante eiere kan ofte merke på hunden at den lettere mister fokus i arbeid, har blitt aggressiv eller ikke spiser like godt som før. Katter kan trekke seg litt unna, være mindre sosiale enn vanlig, eller ha problemer med å ta til seg mat. Som regel merker eier forskjell på dyret i etterkant, når problemet er behandlet og smerten er borte. Vi får ofte tilbakemeldinger om at dyret virker mer tilfreds, har fått bedre matlyst, er lettere å jobbe med og så videre. Tannkjøttbetennelser som utvikler seg til å bli periodontitt, som er en betennelse i vevet som fester tannroten i kjevebenet, kan også føre bakterier videre med seg i blodbanen til andre indre organer. Det er for eksempel påvist en klar sammenheng mellom dårlig tannhelse og hjerteproblemer hos hund.

Det viktigste våpenet mot tannstein er tannbørsten! Lær hunden og katten opp til å akseptere å få børstet tennene allerede fra de er små, og de vender seg også til å bli undersøkt i munnen uten å gjøre mye motstand. Men fortvil ikke – selv en gammel hund eller katt kan trenes til å akseptere tannpussen med litt tålmodighet og rikelig med godbiter. Riktig fôr er også forebyggende mot tannstein, vi anbefaler å gi tørrfôr av god kvalitet som ikke bløtes opp. Spør oss om råd dersom du har en katt eller hund med tannproblemer!

Valper og kattunger bytter ut de sylskarpe melketennene sine med permanente tenner fra 4 måneders alderen, og da blir de ekstra ivrige på å bite på ting. Man vil også merke at de får ganske dårlig ånde i denne perioden mens tannfellingen pågår, og dette varer til de nye tennene har kommet frem. Hos valper av små hunderaser er det ikke uvanlig at tannfellingen noen ganger er mangelfull, det vil si at dyret ikke feller alle melketennene og får et dobbelt tannsett. Dette er viktig å følge opp da doble tannsett som ikke blir korrigert tidsnok ofte fører til feil tannstilling, som igjen disponerer for problemer. Vi anbefaler en tannsjekk på valper når de er rundt 6 måneder gamle for å kontrollere at tannfellingen forløper normalt.

De vanligste tannsykdommene vi ser hos katt er periodontitt og tannresorpsjon. Periodontitt er forklart ovenfor. Man har ikke helt klart å kartlegge hva som forårsaker tannresorpsjon enda, men det som skjer er at cellene som bryter ned tannvev blir hyperaktive og gir skader i krone og røtter. Dette er en svært smertefull tilstand, og behandlingen er å trekke tennene som er affisert.

Vi har en ny, moderne tannunit her på klinikken med ultralyd-scaler, poleringsenhet og high-speed bor. Ring oss i dag for en time til tannsjekk!

Ved sedering og narkose

Dersom du har fått en time til operasjon, tannbehandling eller andre prosedyrer som krever sedasjon eller narkose, har du sannsynligvis fått beskjed om å levere kjæledyret ditt på formiddagen. Det er viktig at hunden eller katten møter fastende, det vil si at den ikke har fått mat og begrenset tilgang på vann samme dag som timen. Dyr som leveres inn til operasjon bør være rene, og hunder bør ha fått en god luftetur først.

Kaniner og gnagere må IKKE fastes før operasjon, disse dyrene skal ha mat som normalt. Det er viktig å huske å ta med høy til disse dyrene dersom de skal stalles opp noen timer på klinikken.

All narkose og sedering utgjør en risiko for dyret, men så lenge pasienten er frisk er risikoen minimal. Dyret undersøkes i forkant av operasjonen, og vi kan ta urin- og blodprøver som analyseres hos oss når vi trenger mer informasjon. Vi kan i tillegg supplere med ultralyd og røntgenundersøkelser. Husk å gi oss beskjed dersom kjæledyret ditt lider av en sykdom eller går på medisiner til daglig. Vi vil gjerne vite navnet på medisinen, styrke og doseringen til dyret ditt.

Når prosedyren er gjennomført, vil dyret ditt få våkne i stille og rolige omgivelser. Vi vil gjøre vårt beste for at kjæledyret ditt skal ha det bra til du kommer og henter.

Reise til utlandet med hund og katt

Hvis du har tenkt å ta med deg kjæledyret ditt på ferie eller utstilling i utlandet, bør du lese denne informasjonen! Her får du vite litt om sykdommene du bør beskytte kjæledyret mot og du får råd om hva du kan gjøre for å forebygge smitte. Å reise med kjæledyr krever nøye planlegging! Tenk deg nøye om, husk at lange flyturer kan være svært stressende for et dyr. Det er alltid et alternativ å la de bli hjemme på en kennel eller få noen til å passe dyret ditt.

Vi er heldige i Norge og plages ikke av mange alvorlige smittsomme sykdommer sammenlignet med mange andre land. Dette skyldes til dels at vi har et kjølig klima, de gode vaksinasjonsrutinene våre, og strenge krav til innførsel av dyr. Sykdommene det refereres til skyldes både virus, bakterier og parasitter, og i flere av tilfellene kan smitte overføres fra dyr til menneske (zoonose).

Husk at dersom du har med deg dyr når du er ute og reiser skal du alltid gå på rød sone i tollen og uoppfordret fremvise papirene til dyret ditt. Unntaket er Sverige hvor du kan kjøre på grønn sone.

Fra Sverige til Norge
Kommer du fra Sverige er det krav om ID-merking med microchip, godkjent EU-pass og behandling mot revens dvergbendelorm med godkjent preparat som skal føres inn i passet. Behandlingen skal være foretatt minimum 24 timer før dere krysser grensen tilbake til Norge og maksimum 120 timer. Dersom dere reiser jevnlig til og fra Sverige, det vil si oftere enn 1 gang i måneden, holder det å gi ormekur hver 28. dag. For å komme i gang med 28 dagers regime må to ormekurer gis med maksimum 28 dagers mellomrom før du reiser ut av Norge. For å hindre smitte anbefaler vi at du gir en ormekur ca en uke etter at du har kommet hjem. (maks 28 dager) Den er ikke et krav og behøver derfor ikke føres inn i passet.

Fra EU til Norge
Kommer du fra et EU- land bortsett fra Sverige er det krav om ID-merking med microchip, godkjent EU-pass og gyldig vaksinasjon mot rabies utført senest 21 dager før hjemførsel. I tillegg er det krav om behandling mot revens dvergbendelorm med godkjent preparat som føres inn i passet. Behandlingen skal være foretatt minimum 24 timer før dere krysser grensen tilbake til Norge og maksimum 120 timer. Dersom dere reiser jevnlig til og fra et EU- land, det vil si oftere enn 1 gang i måneden, holder det å gi ormekur hver 28. dag. For å komme i gang med 28 dagers regime må to ormekurer gis med maksimum 28 dagers mellomrom før du reiser ut av Norge. For å hindre smitte anbefaler vi at du gir en ormekur ca en uke etter at du har kommet hjem. (maks 28 dager) Den er ikke et krav og behøver derfor ikke føres inn i passet.

Hensikten med disse reglene er å beskytte oss selv og våre dyr mot smitte og spredning av alvorlige smittsomme sykdommer, og for å unngå ulovlig handel med dyr.
Sykdommer:
Rabies (hundegalskap) er en forferdelig virussykdom, som kan smitte fra dyr til mennesker. Viruset skilles ut i spytt, og overføres via bitt fra smittede dyr. Ville dyr (særlig rev og flaggermus) og løshunder i utlandet er smittebærere. Sykdomsforløpet er som regel kort og akutt. Symptomer er nervøse forandringer som frykt og angst, deretter aggresjon og kramper etterfulgt av koma og lammelser. Hos mennesker har rabies så å si alltid dødelig utgang, og det finnes ingen effektiv behandling. Blir du selv bitt av en løshund på ferie, ta straks kontakt med lege på stedet!

Vaksinasjon kan gjøres fra 12 ukers alder hos hund og katt. Kravet er én behandling med vaksine, men vi anbefaler to vaksinasjoner med 4 ukers mellomrom da kun én behandling kan gi en dårlig immunrespons. Reiser du regelmessig med hund eller katt anbefales årlig revaksinasjon. Vaksinen har 1 års gyldighet, og overskrider du fristen må du vente 21 dager før den nye vaksinen er gyldig.
Revens dvergbendelorm er en bendelorm som kun blir noen millimeter lang. Rev er hovedvert, i tillegg til hunder og katter. Disse dyrene er som oftest smittet uten å vise kliniske symptomer, og den voksne dvergbendelormen lever festet i tarmveggen. Mellomvert er vanligvis smågnagere, og disse blir smittet med egg fra avføringen til en hovedvert. Mennesker kan også smittes, og vi vil fungere som en mellomvert. I mellomverten klekkes egget i fordøyelsessystemet til et larvestadie. Det er denne larven vi er så redde for, da den trenger gjennom tarmveggen, entrer blodstrømmen og slår seg ned i indre organer. Her danner den store cyster (blærer) som ødelegger det opprinnelige vevet, og den kan også spre seg videre i kroppen. Leveren er det organet som oftest blir angrepet. Sykdommen kalles echinococcose, og har som regel kommet altfor langt når kliniske symptomer oppstår og tilstanden kan diagnostiseres. Denne zoonosen ble påvist hos en rødrev i Sverige for første gang i 2011, og Mattilsynet har satt i verk tiltak for å hindre spredning til oss.
Ligger reisemålet syd for Danmark, anbefales det i tillegg å vaksinere hunden mot leptospirose. Dette er altså ikke et krav, men en anbefaling. Dette er også en zoonose, mennesker kan også bli dårlige av sykdommen. Gnagere er den vanligste bæreren av bakterien, som skilles ut i urin. Smittekilden er oftest vann forurenset med urin fra smittede dyr. Vanlige symptomer er oppkast, diaré og nedsatt almenntilstand, og sykdommen forårsaker store skader i lever og nyrer. Sykdommen kan også være svært alvorlig for oss tobente.

Hunden kan vaksineres fra 8 ukers alder, for grunnvaksine gjelder 2 vaksiner med 2-4 ukers mellomrom. For best mulig beskyttelse anbefaler vi revaksinering hver 6. måned, eventuelt at utenlandsoppholdet skjer innen 6 måneder etter grunnvaksinering.
Skal du reise enda lenger syd, som til Middelhavslandene med sitt subtropiske klima er det enda flere sykdommer å tenke på i tillegg til rabies, revens dvergbendelorm og leptospirose. Sykdommene under forekommer i tropisk og subtropisk klima.
En parasitt som har fått en del medieoppmerksomhet nylig er tungeormen. Den ble nylig påvist her til lands for første gang, i en gatehund importert fra Romania. Denne parasitten finnes hos hund, katt og andre rovdyr, og den kan smitte mennesker også. Den voksne ormen lever hos hovedverten i nesehulen eller i svelget, og kan forårsake nysing, hosting og rennende nese. Larve- og nymfestadier lever i indre organer hos mellomverten (som oftest planteetende dyr). Mennesker kan fungere som både mellomvert og hovedvert, avhengig av om de smittes av egg eller nymfer. Den voksne tungeormen er stor, faktisk opptil 13 centimeter lang, og må fjernes kirurgisk fra verten etter behandling. Man ønsker vel ikke å ha en død, 13 centimeter lang parasitt i nesen?
Hjerteorm er en tynn, trådformet parasitt som lever i blodårene og i hjertet til vertsdyret. Parasitten finnes blant annet hos hunder og katter, og kan smitte mennesker. Hjerteormen skaper ofte ikke problemer før det har blitt mange av dem, og de kan da føre til hjertesvikt, blodpropper i lungene og død. Sykdommen sprer seg via mygg som suger blod fra et smittet dyr. Derfor anbefales det å holde dyret innendørs i skumringen mens myggen er mest aktiv, samt bruke preparater som holder myggen unna. Du bør også behandle mot hjerteorm hver måned mens du er i utlandet, den siste behandlingen gjøres 1 måned etter at du har kommet hjem. Det er risikabelt å behandle en hund eller katt som har fått påvist hjerteorm, da det er stor fare for at de døde ormene vil danne store blodpropper og kan i verste fall ta livet av dyret.
Leishmaniose er annen parasitt, som også er en zoonose. Parasitten smitter hunder og mennesker via sandfluer som suger blod. Sandfluer trives ikke i Norge fordi det er for kjølig, så faren for at denne parasitten skal få fotfeste her hos oss er derfor meget liten. Sykdommen er kronisk, og involverer hud og organer. Vanlige symptomer er feber, avmagring, neseblødning og pasienten blir blodfattig. Sykdommen er dessverre vanskelig å behandle, det er vanlig med tilbakefall. For å unngå at hunden din blir smittet anbefaler vi å holde hunden innendørs i skumringen, samt å bruke insektavvisende preparater som kan foreskrives av veterinær.
Flåtten er en kjent smittebærer her til lands, de fleste har hørt om Borrelia og borreliose. Sørover på kontinentet er flåtten bærer av enda flere sykdommer, og mange er alvorlige. Mange hunde- og katteeiere er flinke til å beskytte dyrene sine mot flått her hjemme, husk at det er vel så viktig når du oppholder deg i utlandet! Skulle du eller dyret ditt bli bitt av flått, anbefales det å fjerne denne så fort som mulig. Dersom flåtten ikke får sitte lenger enn 24 timer er det mindre sannsynlig at den har rukket å overføre sykdom.